Digi.no og andre medier meldte for noen dager siden at Microsoft kunne bli rammet av et salgsforbud for sitt nye operativsystem kalt Windows Vista fordi de bunter (inkluderer) for mange andre program med Windows-pakken. Denne artikkelen vil eksemplifisere bruk av konkurranselovgivning, men vi vil i denne runden ikke gå inn i de samfunnsøkonomiske konsekvenser av slik lovgivning. Vi håper våe lesere kan se det som en oppvarming til senere artikler.
La oss først oppsummere bakgrunnen for tiltakene: EU har merket seg Microsofts dominerende stilling på markedet for visse typer programvare, særlig operativsystem (Windows) og nettlesere (Internet Explorer) . EU har derfor i flere omganger forsøkt å sette i verk tiltak som skal begrense denne dominerende markedsposisjonen. For noen år siden ble Microsoft pålagt å ikke bunte Internet Explorer (IE) med Windows, slik at forbrukerne aktivt måtte velge å laste ned IE gratis fra Microsofts nettsider. Tilsvarende bekymrer EU seg nå over at nye Windows Vista vil ha flere funksjoner buntet med operativsystemet enn før, altså stiller man nye krav om oppsplitting av systemet.
EU må resonnere omtrent som følger: vi føler at for mange velger Microsofts produkter fremfor konkurrentenes. Hvorfor velger de slik? Det må være fordi produktene fyller deres behov bedre enn konkurrentene. Hva kan vi da gjøre for å styrke konkurrentene vis-a-vis Microsoft? Jo, vi pålegger Microsoft å gjøre produktet sitt mindre egnet for sine kunder.
Spørsmålet er egentlig hvilket problem EU tror de løser. Er det slik at Microsoft hindrer noen i å velge alternativ programvare? Nei. Finnes det alternativer? Ja. Mange. Er de gode? Ja. Kan de konkurrere med Microsoft? Ja. Kan Microsoft skvise dem fra markedet? Nei. Faktisk er mange av konkurrentene såkalt fri programvare – programvare der kildekoden (programkoden) er fritt tilgjengelig, og kan endres av programmeringskyndige brukere. Programvaren gis bort vederlagsfritt, og drives i mange tilfeller av stiftelser uten profittformål, som f eks Mozilla Foundation. La oss forklare hvordan f eks dette innlegget ble til:
Artikkelforfatteren skriver det du nå leser på en datamaskin som drives av det Linux-baserte operativsystemet Fedora Core 5. Han bruker OpenOffice.orgs alternativ til Microsoft Word, kalt Writer, til å skrive innlegget. Når innlegget blir ferdig, går han på nett med nettleseren Mozilla Firefox (som ubetinget kan sies å være bedre enn Internet Explorer). Etter å ha logget inn på Tankesmia (som ligger på en Linux-server i San Fransisco) som i seg selv drives av en åpen kildekodepakke kalt WordPress som er programmert i PHP, et alternativ til Microsofts eget webprogrammeringsspråk, blir artikkelen gjort tilgjengelig slik at webserveren Apache, et alternativ til Microsofts Internet Information Server, kan sende deg denne siden når du skriver inn Tankesmias url i din nettleser. Hvert eneste av de ovennevnte programmer er fri, åpen kildekode du kan laste ned gratis med opphavspersonenes velsignelse. Du står helt fritt til å gjøre det, eller la det være – og bruke f eks Microsofts programvare i stedet. Er det da et problem? Ifølge EU er det et stort problem, og det er stort nok til å true med dagbøter på to millioner euro. Dersom noen lurer på hvilket operativsystem, hvilken nettleser og hvilken kontorprogramvarepakke EU selv bruker når de utformer regler for andre, kan dere bare spørre dem. Her er et forslag til utforming av spørsmål:
Sirs,
In light of your recent efforts to limit Microsoft’s dominating position in the market for operating systems, web browsers and other software, I am wondering if you yourself predominantly are using alternative software? As I am sure you are aware of, such software is available freely, and in abundance, from different websites all over the world. If you indeed are not, and instead are spending tax-payer’s money on license fees for Microsoft’s products where free-of-charge, comparable quality products are available, how do you expect the measures you are taking against Microsoft to have any effect?
Sincerely,
ditt navn
Det interessante er at enhver privatperson eller organisasjon når som helst kan velge bort Microsofts programvare (og stadig oftere gjør det). Man kan undre seg over hvor mange som er villig til å betale overpris for Microsofts produkter når utmerkede gratis alternativ finnes i overflod. En Linux-drevet maskin kan benyttes til alle tenkelige formål; høre musikk, se filmer, redigere bilder, drive nettsteder, skrive brev, lage regneark, chatte på MSN og ellers alt annet man bruker datamaskiner til. Det er kanskje å anta at omstillingskostnadene oppfattes som store? Herværende skribent forsøkte for et års tid siden å bytte til Linux/fri programvare i så stor grad som mulig. Det skal ikke legges skjul på at det har vært en og annen motbakke – men også en rekke ting som nå oppleves som mindre problematiske enn i Windows. Alt i alt var dette en overraskende positiv opplevelse.
EU bekymrer seg med andre ord over at Microsofts produkter velges av for mange – altså må det bety at mange tror Microsofts produkt best fyller deres behov. Løsningen deres er å pålegge Microsoft, de som har laget et godt produkt, å gjøre det akkurat så mye dårligere at det ikke blir valgt av like mange i fremtiden. EU er imidlertid selv offer for Microsofts dyktighet – så mye at de selv (om du ikke allerede har gjettet det) bruker sine skattebetaleres penger på å betale for lisenser til programvare fra Microsoft som det finnes både gratis og kommersielle alternativ til. Se f eks på sør-afrikanske Ubuntu Linux’ hjemmesider og be dem sende deg en gratis installasjons-CD i posten. Eller kanskje 200 til skolen eller arbeidsplassen din? (her og i de fleste andre distribusjoner vil du samtidig få inkludert en fullstendig kontorprogramvarepakke, bilderedigeringsprogram, nettleser, webserver, e-postprogram, spill, databaser, mediespillere og hundrevis av andre programmer, foruten fri tilgang til tusenvis av programmer du ikke ante eksisterte). Eller du kan velge glattpolerte SuSE Linux, den svært stabile Debian Linux – eller kanskje Damn Small Linux hvis du har lite harddiskplass? Eller du kan stikke på DistroWatch og velge deg en annen variant fra topp 100 listen. Hvis du bare er nyskjerrig, kan du laste ned en live-cd fra Knoppix eller Ubuntu. Når du har brent denne ut, kan du putte den i CD-skuffen din og starte opp maskinen med Linux (helt uten å forstyrre windows!). Har du forresten hørt om SkoleLinux?
Tankesmia mener EU utviser en sjelden dobbeltmoral i denne saken. Ikke bare er det galt å straffe noen som ikke har gjort noe galt (tvert imot, Microsoft har vel gjort det meste rett), det blir rent parodisk når de selv ikke klarer å ta konsekvensen av sin holdning til Microsofts markedsposisjon. De kan umulig tro at noe vil forandre seg når de ikke engang selv er villige til å bytte til f eks Linux – men heller velger å straffe de som har gjort alt rett – Microsoft – og fortsetter å betale for produktene deres. En innvending som ofte målbæres mot konkurranselovgivning, er at den gir myndigheter makt som kan misbrukes, og ofte brukes til å kontrollere næringslivet av bekvemmelighetshensyn snarere enn reelle konkurransehensyn. Det er vanskelig å se at EUs tiltak her kan være noe annet.
Oppdatering 5/5-06 : Relevant nyhetsklipp fra digi.no
Oppdatering 5/5-06: Artikkel fra WSJ.com
tacticus
Hva med det følgende resonnementet? Microsofts programvare har oppnådd en dominerende markedsposisjon. Den jevne IKT-forbruker har ikke informasjon om alternativene til deres programvare. Om Microsoft inkluderer alle programmene forbrukeren behøver i en pakke, vil ikke forbrukeren se til andre programmer, selv om alternativene kan være bedre. Microsoft minster dermed kortsiktige incentiver til å sikre kvaliteten på sine programmer, som ofte inneholder mange bugs. Om forbrukerne derimot tvinges til å informere seg om alternativer, får Microsoft sterkere incentiver til å tilby best mulig programvare.