Man sier ofte at språk er makt; en bok utgitt på Pax forlag på 70-tallet bar denne tittelen, og utrykket er referert mange ganger siden da. Det er lett å anerkjenne poenget, fordi det er sant. Sykdom er et begrep som for tiden endres, og som vi vil diskutere senere i artikkelen. Vi innleder med å se på noen andre eksempler.
Politiske debatter i Norge og de fleste andre samfunn med solid mediekompetanse, dreier seg i grove trekk om å etablere og assosiere seg selv med positive begreper, og å gjøre det motsatte med motstanderne. F eks har norske politiske partier med unntak av SV og FrP klart å etablere begrepet ansvarlig økonomisk politikk, og tar dette med rette eller urette til inntekt for egen politikk. En forenklet form av resonnementet bak begrepet (økt bruk av oljepenger gir inflasjon og høyere renter) er så velkjent at disse to partiene kommer i forsvarsposisjon hver gang de beskyldes for ikke å ha en ansvarlig økonomisk politikk av begrepets eiere.
Dette første eksempelet er forholdsvis uskyldig, da begrepet i grove trekk kun erstatter et lengre og velkjent resonnement. I så måte kan man si at det effektiviserer debatten, selv om det ikke alltid er like rimelig å plassere all forklaringsplikt på sine motstandere. Vi velger å la dette gå for godt retorisk håndtverk, og vil kikke på noen styggere eksempler.
1. KOMMUNISME. Den amerikanske senatoren Joseph McCarthy ledet en hensynsløs jakt på kommunister i USA på 1950-tallet. Frykten for Sovjetunionen og kommunismen var stor i de første årene av den kalde krigen, og man etablerte raskt at det å være kommunist eller sympatisere med dem, var å regne for å være mot USA. Da koblingen mellom røde sympatier og landssvik var tilstrekkelig etablert, begynte høringer av enkeltpersoner i det amerikanske senatet under McCarthys ledelse der formålet tydelig fremstod å være å koble dem til kommunismen, ikke å påvise at de hadde gjort noe galt. Blant ofrene fant man fremstående personer fra kulturliv, politikk og forsvar, og for de som ble rammet kunne konsekvensene være et liv lagt i ruiner. Hans metoder ble tter noen år funnet så urimelige at McCarthy selv ble opphav til et nytt begrep, McCarthyism. Dette begrepet brukes i betydningen urettmessig forfølgelse, men med bakgrunn i ovenstående assosieres det også sterkt med forfølgelse av kommunister. Begrepet ble derfor hard retorisk kapital for venstresiden i de påfølgende årene, siden det kunne avvæpne kommunismens kritikere uten å gå deres argumenter i møte.
2. ANTISEMITTISME. Etter 2. verdenskrig har jøder vært det fremste symbol på folkemord og forfølgelse av et helt folk. Før og under krigen kunne begrepet jøde attribueres med uærlighet, griskhet og konspiratoriske hensikter, fordi rasister eide det og satt med definisjonsmakten. Begrepene og historien knyttet til dette forvaltes ikke unaturlig først og fremst av det jødiske folk i dag – og misbrukes i sin tur av dem. Under en rekke særlig kraftige militæraksjoner utført av staten Israel mot palestinere som reaksjon på bombeaksjoner, ble det fra mange hold fremført kritikk mot Israels folkerettsstridige okkupasjon av Gaza og Vestbredden, samt deres brutale fremferd i disse områdene med mange sivile ofre. I denne sammenheng kunne man høre uttalt fra mange jødiske talsmenn en frykt for en oppblussing av antisemittisme i Europa, der man minnet om Europas mørke historie på området. Til tross for at denne tendensen var statistisk påvist, var det svært utidig å antyde en sammenheng mellom kritikken av staten Israels handlinger og antisemittisme. Det å eie så sterke begreper medfører også et ansvar for ikke å misbruke dem.
3. GLOBALISERING. De siste 30 årene har ført med seg det som kalles økt globalisering, dvs friere handel, kommunikasjon, bevegelses- og næringsfrihet internasjonalt. Det er åpenbart at virkningene av dette er både positive og negative på alle horisonter, på forskjellige måter avhengig av hvem du er, hvor du bor og hva du ønsker å gjøre. Fenomenet har også gitt spillerom for en gruppe med mange ansikter som kan kalles globaliseringsmotstandere. Deres agenda har av ulike årsaker, men fra første stund, vært å begrense verdenshandelen. Sosialister utgjør én del av denne gruppen, og har ideologiske beveggrunner for sin motstand. Vestlige bønder er en annen gruppe i alliansen, og ønsker å bevare sine statlige subsidier og verne mot konkurranse fra den tredje verden. Med denne bevegelsens tiltagende styrke rundt årtusenskiftet ble begrepet globalisering tillagt å innebære hensynsløs utnyttelse av, og urettferdige handelsvilkår overfor, den tredje verden. Bevegelsen søker også å fremstå som om de har de fattiges interesser som sin drivkraft, og dermed at antiglobalisering innebærer å stå på de fattiges side. Dette skjer til tross for at de fattige land i verden oftest ber om økt markedsadgang for sine produkter i Vesten (i realiteten økt globalisering). Det diskuteres naturligvis hvilke løsninger som best tjener verdens fattige, men selve begrepet globalisering er kapret og eies av grupper med en bestemt politisk og ideologisk agenda, og gjør for tiden de fattiges kamp for markedsadgang betydelig vanskeligere.
4. SOLIDARITET. Å være solidarisk vil si at den enkelte er villig til å ta vare på andre mennesker, som de vil ta vare på ham. De Tre Musketerers slagord “Én for alle, alle for én” kan tjene som definisjon. Ordet har for de fleste en entydig positv betydning, og misbrukes derfor svært ofte. Hvis man skal identifisere eierskap til dette begrepet, finner man raskt arbeiderbevegelsen og fagforeningene, og det er hevet over tvil at disse organisasjonene er fundert på et solidarisk prinsipp. De er også de fremste misbrukere av begrepet, fordi de konsekvent setter likhetstegn mellom seg selv og begrepet. Dette settes i spill hver gang de kjemper for sin egen gruppes interesser. Heismontørenes Fagforening HMF gikk for en tid tilbake til streik under solidaritetens faner og det skruppelløse slagordet “Nei til sosial dumping”. De hevdet å føre en kamp i andres interesse, nærmere bestemt for utlendinger som utfører heisarbeider i Norge. Deres krav var at disse skulle ha de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere, og det hele var i solidaritet med dem, ikke i egninteresse. Det faktiske forhold var naturligvis frykt for å bli utkonkurrert av billigere utenlandsk arbeidskraft, og den innsikt at kamp for andre (solidaritet) klinger bedre enn kamp for seg selv.
5. DEMOKRATI. Demokrati er et begrep som holdes høyt i de fleste vestlige land. Problemet med dette begrepet er at man er så enige om dets fortreffelighet at det ikke diskuteres og gis innhold. Resultatet kan derfor bli at begrepet demokrati gis de egenskaper som kjennetegner de demokratier vi kjenner, med det resultat at det feilaktig kan settes likhetstegn mellom demokrati og f eks ytringsfrihet, rettssikkerhet, personlig frihet, respekt for menneskerettighetene osv. Dette forsterkes både gjennom skoleverk og samfunnsdebatt. Man ender da raskt opp i situasjoner der man anser alle avgjørelser som legitime såfremt de er demokratisk vedtatt, som f eks verneplikten eller forbudet mot homofil praksis som var gjeldende i Norge frem til 70-tallet.
Som det fremgår er begrep viktige maktmidler i enhver debatt, og det er viktig å være bevisst på hvem som sitter med definisjonsmakten for dem og hvorfor de gjør det. Nettopp av disse årsaker kan begrep som forsøkes tillagt nytt innhold vekke sterke følelser og stort engasjement på begge sider av striden. Årsaken er ikke interesse for semantikk, men den makt retten til å definere dem representerer. Oftest er denne makten uformell, men det finnes også begreper som kan ha formelle konsekvenser. Dersom man kan si generelt at forbrytere straffes vil definisjonsmakten over begrepet forbryter ha store formelle implikasjoner. I realiteten vil effekten være noe forsinket, men dersom noen oppnår konsensus om en ny kategori forbrytere, vil lovverket tilpasse seg dette.
Et annet slikt begrep er sykdom. Sykdom har hatt mange betydninger opp gjennom historien. I den grad man hadde et sykdomsbegrep i de mest primitive samfunn, var det gjerne som en samlebetegnelse for forskjellige lidelser som gjerne hadde mystiske forklaringer, som onde ånder, straff fra Gud, arvesynd el.l. Med tiden oppdaget man sammenhenger mellom årsak og virkning, f eks mht hygiene, og kunne påvise sykdom som konsekvens av ytre forhold. Bakterier og virus ble senere identifisert som syndere for mange sykdommer, og bildet av hva en sykdom var endret seg. I vårt århundre har psykisk sykdom blitt akseptert som del av begrepet.
For de psykisk syke er implikasjonene av å være akseptert som sykdom store; i stedet for å være gal eller utilregnelig er man syk. Sykdom er noe som ikke hefter ved deg som menneske på samme måte som f eks din personlighet. Psykologisk viktig blir det derfor at sykdomsbegrepet gir den syke skyldfrihet i forhold til sykdommen. Utover den mellommennesklige betydningen av å ha en sykdom heller enn en sviktende personlighet, utløser en sykdom i et velferdssamfunn som vårt også formelle rettigheter for den syke og tilsvarende plikter for resten av samfunnet.
Som det fremgår gir altså definisjonsmakt for begrepet sykdom både formell og uformell makt. Det blir derfor ekstra viktig å tenke gjennom begrepet og vurdere hva som med rimelighet kan omfattes av det. Et oppslag i Wikipedia gir følgende definisjon:
En sykdom er en unormal tilstand for kropp eller sinn som fører til misbehag, dysfunksjon eller andre plager for en person eller folk som er i kontakt med en person. Noen ganger blir sykdom brukt som et vidt begrep som inkluderer skader, lyter, syndromer, symptomer, avvikende oppførsel og atypiske variasjoner i struktur og funksjon. I andre tilfeller er dette sett på som egne, seperate kategorier.
Begrepet sykdom kan defineres på mange ulike måter, og ulike folk har forskjellig forståelse av hva som ligger i begrepet. En tilstand som for en person blir sett på som en sykdom, kan oppfattes annerledes av en annen. Innenfor medisinen, er begrepet sykdom ofte relatert til diagnoser eller symptomer.
Som vi ser er Wikipedia så generelle i definisjonen at nær sagt alt kan tolkes inn i den, og det er kanskje symptomatisk for begrepet. Hvis målet er å avgrense begrepet til hva man kan regne som allment akseptert i dag, blir definisjonen for vid. De siste årene har endel fenomen, med mer eller mindre hell, blitt forsøkt innlemmet i sykdomsbegrepet; alkoholisme, narkotikamisbruk, spillegalskap og fedme ( sett bort fra problemer med fordøyelse/forbrenning ). Et forhold som synes å gjøre det vanskelig for mange å godta sykdomsbegrepet for en eller flere av disse kategoriene, er graden av selvforskyldthet. Gitt at den rammede er tilstrekkelig hardt rammet, vil nok de fleste anerkjenne at vedkommende er i en vanskelig situasjon og trenger hjelp, men vil ofte fortsatt være motvillige med å bruke begrepet sykdom. Som vi var inne på tidligere, oppfatter mange at begrepet fritar for skyld. For disse fire tilfellene synes den rammede å ha et valg – alkoholikeren når han velger å drikke, den narkomane når han setter sprøyta, den spillegale når han spiller og den fete når han spiser mer enn nødvendig.
De formelle rettigheter som utløses er én ting; i vårt samfunn er man oftest berettiget til en eller annen form for hjelp uansett, så diskusjonen blir tildels overflødig. Gitt dette blir det derfor de mellommennesklige og psykologiske betydningene av spørsmålet som blir avgjørende for oss. Vi må derfor spørre oss hva som skal til for at en alkoholiker, narkoman, spillegal eller overvektig person skal blir “frisk”. Svaret er at vedkommende, med eller uten hjelp må velge det. Og når man må ta et valg, må man også ha et valg. Sykdomsbegrepet fritar psykologisk for ansvar, og bidrar ikke til forståelsen av at det dreier seg om en selvvalgt lidelse man kan velge bort. Det å gi disse menneskene sykdomsbegrepet på et sølvfat bidrar kanskje til å heve selvrespekten mens de er nede, men det hjelper dem ikke ut av uføret. Av hensyn til de som sliter med disse problemene blir det derfor galt å kalle dem syke.
Og til sist, for oss som skal bruke og finne oss til rette med begrepet; fortjener mennesker som kan velge bort sin sykdom å bo i samme psykologiske kategori i våre hoder som kreft- og HIV-rammede?
Vårt svar er nei.
